tirsdag 8. mars 2011

Et dikt på kvinnedagen

Lurte du på hvorfor kvinnedagen var viktig, sa du? Vel... Her er noen av mine svar:
  • fordi tusener av jenter rundt om i verden ikke får gå på skole
  • fordi mange, mange, mange kvinner dør hver dag som følge av komplikasjoner under svangerskap og fødsel
  • fordi det ikke er en eneste kvinne i Egypts grunnlovskomité
  • fordi mange jenter stadig lever med et umenneskelig press om å være pene og attraktive og glatt aksepterer å bli kalt hore og klådd på puppene for å få oppmerksomhet
 Jeg kunne nevnt flere ting, men jeg beveger meg videre til André Bjerkes dikt. Han er kanskje ikke først og fremst kjent som feminist og diktet ble skrevet under andre verdenskrig, men jeg syns diktet passer bra i dag likevel, så med et fromt ønske om at alle de flotte jentene jeg kjenner må heve stemmen, bli hørt og føle seg frie til å være seg selv:
Kjerringa mot strømmen

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.

Hun var en av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften!

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.
- Helga Marie -

3 kommentarer:

  1. Åh, så flott. Jeg leste det høyt her i kveld. Gåsehud!

    SvarSlett
  2. Beate: Ja, gratulerer med dagen!

    Hanne: Jeg er så glad i dette diktet, og stor takk til Ingvild, klassevenninne på videregående, som deklamerte diktet med lidenskap og innlevelse en gang på høsten i 1991. Det har vært blant mine favoritter etter den dagen. Gratulerer med dagen til deg også!

    SvarSlett